Hadde vi føydale verdier og tenkning i Norge?
Ja, vi hadde føydale verdier og tenkning i Norge i Middelalderen. Systemet i Norge var ikke et fullkomment føydalsystem som i resten av Europa. (kilde: Tidslinjer 1.). Norge var rangert med kongen øverst etterfulgt av kronvasaller (eller hertuger som resten av Europa sier), så Baroner og bønder under der igjen. Norge kunne ikke dele lande inn i mindre deler enn 3. Bøndene uten landområde lånte derfor jord av godseierne. For å ha jord måtte du avlegge en ed. Eden kommer innenfor tankegangen. Du skulle være trofast oven for gud og kongen var guds stedfortreder. Dette er det som ligger i grunnlag hos føydalismen også, slik vi ser det er det mye likt. (Utdrag fra Hirdskåren om høyvisk oppførsel) ( Utdrag fra Hirdskåren om besvergelse av eder)
Se også historiker01.blogspot.com
torsdag 10. mars 2011
onsdag 9. februar 2011
Konge, kirke og føydalsystemet
Les. 164-171
Repetisjons oppgaver
1. Hva slags forhold hadde de første kristne til statsmakten?
De første kristne nektet å godta statsmakten. Jesus hadde blitt henrettet av romerne og tilhengerne ble forfulgt og mange ble drept. De ville ikke sverge troskap til noen andre enn gud. Dette gjorde at staten så på de kristne som fiender.
2. Hva var Gelasiusdoktrinen?
Gelasiusdoktrinen er i den perioden Roma gikk fra å ha statsmakt til å bli styrt av paven. Da staten styrte syntes ikke kristendommen at de ble priviligert nok. Keiser Konstantin blandet religion og stat, men kristendommen likte ikke at han spurte mange religiøse spørsmål så de sendte brev til Augustin. Han mente begge maktene kom fra Gud, men at kirken skulle ligge øverst å styre. Slik ble det også.
3. Hvorfor var pave Gregor den store så viktig for kirkens utvikling i Vest-Europa?
Pave Gregor var viktig, fordi han lagde den hierarkiske inndelingen i samfunnet under kristendommen, Han strammet inn samfunnet, hvor paven var på toppen og styrte og prester og biskoper under. Kirkemusikken ble nøyaktig presisert (gregoriansk sang) og fastkalenderen ble ordnet på. Misjons munkene reise ut til stammer og omvennet de, slik ble vest-Europa kristnet under romerikets ledelse.
4. Hva var Konstantindonasjonene?
Konstantindonasjonen er et forfalsket dokument hvor det står at Konstantin den store hadde gitt myndigheten over Roma til paven da hovedimperiet ble flyttet østover. Da dette kom ut mente keiseren i Konstantinopel at han var den rettmessige makthaveren over hele det tidligere imperiet.
5. Hva er ment med det sakrale kongedømmet, og på hvilket idégrunnlag hvilte det?
Med kroningen av Karl den store fikk Vest-Europa et styresett som gjerne kalles det sakrale kongedømmet. Det bygger på forestillingen om at samfunnet er et hierarki med kongen på toppe. Han var innsatt av at Gud, og samfunnets velferd var avhengi av kongens atferd. Dersom han ikke opptrådte i tråd med Guds bud og vilje, ville folket lide.
6. Hva var den vanlige oppfatningen av Kristus i tidligmiddelalderen?
Slik de oppfattet Kristus på den tiden, var at han var en våpenmektig hersker som er klar til å slå ned all motstand.
7. Hva var føydalsamfunnet?
Føydalsystemet byde på at kongen styrte riket ved hjelp av vasaller. Det var lokale stormenn som fikk land av kongen mot å stille med soldater og våpen når det var nødvendig. Vasallene bød baøndene beskyttelse mot betaling i form av jord, arbeid eller avgifter. Kirken var også med på dette systemet. I noen tilfeller opptrådte biskoper nokså uavhengig som lokale stormenn med mye jord og egen hær, andre steder inngikk de geistlige avtaler med høvdinger og fyrster om beskyttelse. Slik ble de også avhengig av styremakten.
8. På hvilken måte var den augustinske virkelighetsforståelsen forenlig med ideen om det sakrale kongedømmet og føydalsamfunnet?
- Augustin hadde en ide om at kirken og kongen må styre sammen. Vi trenger begge to til å lede oss slik at vi ikke havner i helvete, for det finnes slemme mennesker (satan) Kirken og kongen ble satt øverst fra gud.
Den augustinske virkelighetsforståelsen, sakrale kongedømmet og føydalsamfunnet henger henger sammen gjennom at Augustin ville ha kirka øverst på makten, men staten like ved. I det sakrale kongedømmet sitter kongen på toppen med en hierarkisk kurve nedover. Og i føydalsamfunnet sitter kongen på toppen med kirka, med en hierarkisk nedgang. Alle disse ville både ha staten og kristendommen øverst på styresettet.
Repetisjons oppgaver
1. Hva slags forhold hadde de første kristne til statsmakten?
De første kristne nektet å godta statsmakten. Jesus hadde blitt henrettet av romerne og tilhengerne ble forfulgt og mange ble drept. De ville ikke sverge troskap til noen andre enn gud. Dette gjorde at staten så på de kristne som fiender.
2. Hva var Gelasiusdoktrinen?
Gelasiusdoktrinen er i den perioden Roma gikk fra å ha statsmakt til å bli styrt av paven. Da staten styrte syntes ikke kristendommen at de ble priviligert nok. Keiser Konstantin blandet religion og stat, men kristendommen likte ikke at han spurte mange religiøse spørsmål så de sendte brev til Augustin. Han mente begge maktene kom fra Gud, men at kirken skulle ligge øverst å styre. Slik ble det også.
3. Hvorfor var pave Gregor den store så viktig for kirkens utvikling i Vest-Europa?
Pave Gregor var viktig, fordi han lagde den hierarkiske inndelingen i samfunnet under kristendommen, Han strammet inn samfunnet, hvor paven var på toppen og styrte og prester og biskoper under. Kirkemusikken ble nøyaktig presisert (gregoriansk sang) og fastkalenderen ble ordnet på. Misjons munkene reise ut til stammer og omvennet de, slik ble vest-Europa kristnet under romerikets ledelse.
4. Hva var Konstantindonasjonene?
Konstantindonasjonen er et forfalsket dokument hvor det står at Konstantin den store hadde gitt myndigheten over Roma til paven da hovedimperiet ble flyttet østover. Da dette kom ut mente keiseren i Konstantinopel at han var den rettmessige makthaveren over hele det tidligere imperiet.
5. Hva er ment med det sakrale kongedømmet, og på hvilket idégrunnlag hvilte det?
Med kroningen av Karl den store fikk Vest-Europa et styresett som gjerne kalles det sakrale kongedømmet. Det bygger på forestillingen om at samfunnet er et hierarki med kongen på toppe. Han var innsatt av at Gud, og samfunnets velferd var avhengi av kongens atferd. Dersom han ikke opptrådte i tråd med Guds bud og vilje, ville folket lide.
6. Hva var den vanlige oppfatningen av Kristus i tidligmiddelalderen?
Slik de oppfattet Kristus på den tiden, var at han var en våpenmektig hersker som er klar til å slå ned all motstand.
7. Hva var føydalsamfunnet?
Føydalsystemet byde på at kongen styrte riket ved hjelp av vasaller. Det var lokale stormenn som fikk land av kongen mot å stille med soldater og våpen når det var nødvendig. Vasallene bød baøndene beskyttelse mot betaling i form av jord, arbeid eller avgifter. Kirken var også med på dette systemet. I noen tilfeller opptrådte biskoper nokså uavhengig som lokale stormenn med mye jord og egen hær, andre steder inngikk de geistlige avtaler med høvdinger og fyrster om beskyttelse. Slik ble de også avhengig av styremakten.
8. På hvilken måte var den augustinske virkelighetsforståelsen forenlig med ideen om det sakrale kongedømmet og føydalsamfunnet?
- Augustin hadde en ide om at kirken og kongen må styre sammen. Vi trenger begge to til å lede oss slik at vi ikke havner i helvete, for det finnes slemme mennesker (satan) Kirken og kongen ble satt øverst fra gud.
Den augustinske virkelighetsforståelsen, sakrale kongedømmet og føydalsamfunnet henger henger sammen gjennom at Augustin ville ha kirka øverst på makten, men staten like ved. I det sakrale kongedømmet sitter kongen på toppen med en hierarkisk kurve nedover. Og i føydalsamfunnet sitter kongen på toppen med kirka, med en hierarkisk nedgang. Alle disse ville både ha staten og kristendommen øverst på styresettet.
Kildeoppgave: Roma-biskopen krever overhøyhet
A) Les utdraget fra Gelasiusdoktrinen.
B) Brevet er en primærkilde, og kan brukes som både levning og beretning.
C) Hovedpoenget i brevet er at selv om kongen har mye makt, har paven mer fordi han er nærmest gud.
D) - Brevet kan tolkes som en påminnelse til kongen om at makten ikke må gå ham til hodet.
- Brevet kan også tolkes som en advarsel til kongen om at kongen ikke må blande seg inn i ting som har med kriken og gud å gjøre.
- Enda en tolkning er at kongen har misbrukt sin stilling, og må derfor minnes på at han har folk som står over seg.
B) Brevet er en primærkilde, og kan brukes som både levning og beretning.
C) Hovedpoenget i brevet er at selv om kongen har mye makt, har paven mer fordi han er nærmest gud.
D) - Brevet kan tolkes som en påminnelse til kongen om at makten ikke må gå ham til hodet.
- Brevet kan også tolkes som en advarsel til kongen om at kongen ikke må blande seg inn i ting som har med kriken og gud å gjøre.
- Enda en tolkning er at kongen har misbrukt sin stilling, og må derfor minnes på at han har folk som står over seg.
Kirken, kongen og makta
Hvilken rolle spilte kirken i det føydale samfunnet?
Vil du si at kirken spilte ikke en så stor rolle i samfunnet. Kongen satt på toppen, men styrte med kristentro. Ved å bruke kristendommen som styremaken klarte han å holde folket samlet og sitte med makta. Han kunne derfor skremme folket til å adlyde han, ellers havna de i skjærsilden. Kirka hadde ikke noe særlig maken, men heller var lit som bønder. Biskoper og prester søkte støtte (beskyttelse) fra vasallene og fikk også husrom.
Hvordan var balansegangen mellom kongens og kirkens makt?
Balanseringen mellom kongen og kirka vil jeg si går veldig frem og tilbake. I det ene øyeblikket sitter kongen kun med all makta alene. Så styrer de sammen, så tar kirka over også starter det på nytt igjen. Det er veldig variert om kongen og kirka styrer eller om det bare er staten, men kristendommen har stadig hatt en sentral rolle i maktsystemet. Kirka gjorde det lett for kongen å samle folket og lede under en person. For i kristendommen er det kun en leder, Gud. Derfor kan kongen sammenlignes i maktstyre med Gud (i veldig grove trekk).
Hvordan argumenterte konge og kirke for hvert sitt krav på makten?
Kongen brukte argumenter som sa at han hadde blitt valgt av Gud, som stedfortredere av Kristus. Den militære makta han satt med bygde han på frykt hos undersjotene.
Kriken mente at det kun var geistligheter som var nær Gud. De ba derfor kongen om å holde seg unna alt som hadde med religion, kirken og Gud. Det var kun paver og prester som kunne tolke og forstå Guds budskap. Derfor skulle kirken ha makta.
Vil du si at kirken spilte ikke en så stor rolle i samfunnet. Kongen satt på toppen, men styrte med kristentro. Ved å bruke kristendommen som styremaken klarte han å holde folket samlet og sitte med makta. Han kunne derfor skremme folket til å adlyde han, ellers havna de i skjærsilden. Kirka hadde ikke noe særlig maken, men heller var lit som bønder. Biskoper og prester søkte støtte (beskyttelse) fra vasallene og fikk også husrom.
Hvordan var balansegangen mellom kongens og kirkens makt?
Balanseringen mellom kongen og kirka vil jeg si går veldig frem og tilbake. I det ene øyeblikket sitter kongen kun med all makta alene. Så styrer de sammen, så tar kirka over også starter det på nytt igjen. Det er veldig variert om kongen og kirka styrer eller om det bare er staten, men kristendommen har stadig hatt en sentral rolle i maktsystemet. Kirka gjorde det lett for kongen å samle folket og lede under en person. For i kristendommen er det kun en leder, Gud. Derfor kan kongen sammenlignes i maktstyre med Gud (i veldig grove trekk).
Hvordan argumenterte konge og kirke for hvert sitt krav på makten?
Kongen brukte argumenter som sa at han hadde blitt valgt av Gud, som stedfortredere av Kristus. Den militære makta han satt med bygde han på frykt hos undersjotene.
Kriken mente at det kun var geistligheter som var nær Gud. De ba derfor kongen om å holde seg unna alt som hadde med religion, kirken og Gud. Det var kun paver og prester som kunne tolke og forstå Guds budskap. Derfor skulle kirken ha makta.
torsdag 3. februar 2011
Friskriving om føydalisme
Hva er føydalisme?
Føydalisme er et hierarkisk oppsett, som setter folk i bås etter hvilken status de har i samfunnet. Jo mer penger og makt du har jo høyere sitter du i samfunnet. I Middelalderen ble det hierarkiske samfunnet sett på som fult etablert, særlig i Frankrike. Du kan se for deg kastesystemet, for de veldig like. I føydalismen i Frankrike og ellers til lands sitter kongen øverst på tronen. Mange mener også at kirka og kongen hadde like mye makt i systemet, de blir ofte satt sammen øverst på et diagram. Siden kongen satt med all makta over landet var det ikke lett å holder orden og oversikt over alt. Derfor valgte kongen å dele landet inn i mindre deler som ble styrt av kronvasaller. Kronvasallene var folk kongen stolte fult å helt på. Kronvasallen delte landene sine igjen inn i mindre områder, her var det vasallene som styrte. Lenger ned i kurven kommer de livløse bøndene. For at bøndene skulle ha noe å leve av måtte de leie jord av vasallene. Bøndene måtte ikke bare betale en skatt for å låne jorda, de måtte også avlegge en ed om å være lojal mot godseieren og gud.
Eden gikk bl.a. på at man skulle beskytte sin egen herre for alt han ba om. Ved å undertegne ble ikke bare du, men familien din, den du har nå og alle etterkommerne dine. Her blir da alle bundet til det du undertegner der og da. Slik blir det er lojalt samfunn som blir bygget opp fra bunnen av.
Hvordan var maktforholdene mellom mennesker og det føydale systemet?
Maktforholdene kan ses på som en billig utgave av et slaveri hold. De fattige (bøndene) kom seg aldri oppover i systemet de var født inn i. Du var kun en eiendel. Det som er lit viktig her er at siden kristendommen og kongen hadde en ganske lik stilling, kunne de fleste prester gjøre som de ville. Et utdrag fra en kilde jeg leste og som er sant, kunne prestene gå og «forsyne» seg med hvem de ville og når de ville. Kvinner og barn ble derfor ofte voldtatt, men de hadde ingen ting å si. Dette var blitt en vanlig atferd og folk så derfor ikke på det som noe galt. Menneskene som er lenger ned i rangen har derfor ingen betydning til de som sitter lenger oppe på pallen. Føydalsystemet viste derfor ingen nåde til de som var fattige.
Hva slags verdier og tankegang ligger i dette systemet?
I føydalsystemet ligger det kun verdier for de som er øverst. Fattige betydde ingen ting og du måtte alltid passe på å si «lord» eller «herre» for å vise at du er underlegen og ikke hadde glemt det. Tankegangen bak systemet er at den som sitter på toppen aldri vil kunne miste pengene og makta. De som da hadde penger ville alltid passe på å holde de andre under seg, på den måten var det ingen bortsett fra bøndene som ville være «ulykkelige».
Er det rett å være ulydig mot myndighetene?
Føydalisme er et hierarkisk oppsett, som setter folk i bås etter hvilken status de har i samfunnet. Jo mer penger og makt du har jo høyere sitter du i samfunnet. I Middelalderen ble det hierarkiske samfunnet sett på som fult etablert, særlig i Frankrike. Du kan se for deg kastesystemet, for de veldig like. I føydalismen i Frankrike og ellers til lands sitter kongen øverst på tronen. Mange mener også at kirka og kongen hadde like mye makt i systemet, de blir ofte satt sammen øverst på et diagram. Siden kongen satt med all makta over landet var det ikke lett å holder orden og oversikt over alt. Derfor valgte kongen å dele landet inn i mindre deler som ble styrt av kronvasaller. Kronvasallene var folk kongen stolte fult å helt på. Kronvasallen delte landene sine igjen inn i mindre områder, her var det vasallene som styrte. Lenger ned i kurven kommer de livløse bøndene. For at bøndene skulle ha noe å leve av måtte de leie jord av vasallene. Bøndene måtte ikke bare betale en skatt for å låne jorda, de måtte også avlegge en ed om å være lojal mot godseieren og gud.
Eden gikk bl.a. på at man skulle beskytte sin egen herre for alt han ba om. Ved å undertegne ble ikke bare du, men familien din, den du har nå og alle etterkommerne dine. Her blir da alle bundet til det du undertegner der og da. Slik blir det er lojalt samfunn som blir bygget opp fra bunnen av.
Hvordan var maktforholdene mellom mennesker og det føydale systemet?
Maktforholdene kan ses på som en billig utgave av et slaveri hold. De fattige (bøndene) kom seg aldri oppover i systemet de var født inn i. Du var kun en eiendel. Det som er lit viktig her er at siden kristendommen og kongen hadde en ganske lik stilling, kunne de fleste prester gjøre som de ville. Et utdrag fra en kilde jeg leste og som er sant, kunne prestene gå og «forsyne» seg med hvem de ville og når de ville. Kvinner og barn ble derfor ofte voldtatt, men de hadde ingen ting å si. Dette var blitt en vanlig atferd og folk så derfor ikke på det som noe galt. Menneskene som er lenger ned i rangen har derfor ingen betydning til de som sitter lenger oppe på pallen. Føydalsystemet viste derfor ingen nåde til de som var fattige.
Hva slags verdier og tankegang ligger i dette systemet?
I føydalsystemet ligger det kun verdier for de som er øverst. Fattige betydde ingen ting og du måtte alltid passe på å si «lord» eller «herre» for å vise at du er underlegen og ikke hadde glemt det. Tankegangen bak systemet er at den som sitter på toppen aldri vil kunne miste pengene og makta. De som da hadde penger ville alltid passe på å holde de andre under seg, på den måten var det ingen bortsett fra bøndene som ville være «ulykkelige».
Er det rett å være ulydig mot myndighetene?
torsdag 27. januar 2011
Velkommen Den lille Herodot sin blogg
Her vil du finne mye interessante ting om alt og intet. Hvis du ikke interesserer deg for historie og filosofi,anbefaler jeg å snu ryggen om og forlate min fantastiske blogg med en gang.
Innholdsfortegnelse
Denne bloggen handler om slaget ved Thermopylene. Etter hvert som du kommer til å lese, kommer du nærmere inn på Herodot sin historie, filmen 300, teaterstykket perserne, hvordan en historiker jobber og forskjellige analyser, der i blandt om vasen Chigi-vasen.
Innholdsfortegnelse
Denne bloggen handler om slaget ved Thermopylene. Etter hvert som du kommer til å lese, kommer du nærmere inn på Herodot sin historie, filmen 300, teaterstykket perserne, hvordan en historiker jobber og forskjellige analyser, der i blandt om vasen Chigi-vasen.
onsdag 26. januar 2011
5.1. Praktisk arbeid med spesifikk type kilde: bilde - Chigi-vasen
http://mkatz.web.wesleyan.edu/Images2/cciv243.Chigi.html
http://hsc.csu.edu.au/ancient_history/historical_periods/greece/greek_world/Hoplit1.gif
Se også bok s.449 – bilde som kilde
1. Bildets opphavssituasjon
Bilde vi får se er av en gammel vase. Vi regner ut fra forskning at vasen er fra det 6.århundret. Vi vet ikke hvem som har tatt bildet, eller hvem som har laget vasen. Det er laga et motiv på vasen, dette motivet er en historisk hendelse. Hendelsen beskriver et militært gruppe som utretter et slag eller har en militærøvelse.
2. Bildets denotative innhold
Vi ser en her med hoplitter, spartanske soldater som sannsynligvis marsjerte til kamp. Vi ser da alle disse hoplittene med skjold som dekker fra halsen eller skuldrene og ned til knærne. Skjoldene er rikelig dekorert med mønstre og hovedbilde på skjoldene er av dyr. Disse dyrene og symbolene forteller oss hvor de forskjellige krigerne hørte til. De har også lange spyd som gjorde at det ble vanskelig for andre å trenge innpå. Blant disse antatte soldatene går en mann som spiller på en spellegjeld fløyte. Uten om skjoldene finner jeg ikke noe mer kunnskap om gruppen.
3. Bildets konnotative innhold
Jeg vet ikke om de prøver å få frem noen spisegjelde følelser, men det kan være en måte de viser frem nasjonalfølelsen sin. Det vi kan se klart og tydelig er at en hær er klar til kamp og går ut i krig med fløytespill og glede. Vesen er ikke bare en vanlig vase som bare ble brukt som en pyntegjenstand. Den forteller en historie, om en hær som skal i kamp eller ut på jakt. Vi kan se at de ikke hadde mange farger når de lagde vasen for det er kun sort og brun lignende farger som er blitt brukt. Det er ikke noe froske eller fugleperspektiv som har blitt brukt heller.
Om bilde kan brukes som beretning er et klart «ja». Til hvilken grad er noe helt anna. Vi kan se at vasen beskriver en slåsskamp, eller et slag, sannsynligvis mellom to bystater. Ser vi på hæren finner vi ut hvordan kampformasjonene var. hvordan de organiserte seg hæren. Når vi ser på alt dette, må vi passe på og tenke. Har pottemakeren hatt sannheten som det sentrale eller har personen brukt den kunstneriske friheten sin, og stilt opp og organisert hæren. Dette gjelder også hvordan rustningen, skjoldene og om de spilte en slags fløyte mitt i eller foran.
http://hsc.csu.edu.au/ancient_history/historical_periods/greece/greek_world/Hoplit1.gif
Se også bok s.449 – bilde som kilde
1. Bildets opphavssituasjon
Bilde vi får se er av en gammel vase. Vi regner ut fra forskning at vasen er fra det 6.århundret. Vi vet ikke hvem som har tatt bildet, eller hvem som har laget vasen. Det er laga et motiv på vasen, dette motivet er en historisk hendelse. Hendelsen beskriver et militært gruppe som utretter et slag eller har en militærøvelse.
2. Bildets denotative innhold
Vi ser en her med hoplitter, spartanske soldater som sannsynligvis marsjerte til kamp. Vi ser da alle disse hoplittene med skjold som dekker fra halsen eller skuldrene og ned til knærne. Skjoldene er rikelig dekorert med mønstre og hovedbilde på skjoldene er av dyr. Disse dyrene og symbolene forteller oss hvor de forskjellige krigerne hørte til. De har også lange spyd som gjorde at det ble vanskelig for andre å trenge innpå. Blant disse antatte soldatene går en mann som spiller på en spellegjeld fløyte. Uten om skjoldene finner jeg ikke noe mer kunnskap om gruppen.
3. Bildets konnotative innhold
Jeg vet ikke om de prøver å få frem noen spisegjelde følelser, men det kan være en måte de viser frem nasjonalfølelsen sin. Det vi kan se klart og tydelig er at en hær er klar til kamp og går ut i krig med fløytespill og glede. Vesen er ikke bare en vanlig vase som bare ble brukt som en pyntegjenstand. Den forteller en historie, om en hær som skal i kamp eller ut på jakt. Vi kan se at de ikke hadde mange farger når de lagde vasen for det er kun sort og brun lignende farger som er blitt brukt. Det er ikke noe froske eller fugleperspektiv som har blitt brukt heller.
Om bilde kan brukes som beretning er et klart «ja». Til hvilken grad er noe helt anna. Vi kan se at vasen beskriver en slåsskamp, eller et slag, sannsynligvis mellom to bystater. Ser vi på hæren finner vi ut hvordan kampformasjonene var. hvordan de organiserte seg hæren. Når vi ser på alt dette, må vi passe på og tenke. Har pottemakeren hatt sannheten som det sentrale eller har personen brukt den kunstneriske friheten sin, og stilt opp og organisert hæren. Dette gjelder også hvordan rustningen, skjoldene og om de spilte en slags fløyte mitt i eller foran.
6. Oppsummerende refleksjoner
1. Hvilket bilde har DU av slaget ved Thermopylene
Etter kildene jeg har lest og sett får meg til å tro at det har eksistert et slag. Jeg tror at spartanerne var flinke soldater, begrunnet at de ble oppdratt til kamp. Kløften der liten nok til at 300 hoplitter kunne sperre «inngangen». Jeg tviler ikke på at det har foregått et slag der. Etter som kildene vi har fra denne tiden er få, kan vi ikke være helt sikker på hva som har skjedd. Sekundærkilde fra Herodot er veldig faktabasert, lite tendensielt, jeg tror derfor det meste som står der er sant.
2. Finnes det et fasitsvar? Er det greit at man lager sine egne versjoner av en historisk hendelse?
Om det er greit å lage sine egen versjoner av filmer er vel egentlig opp til individet selv. Å lage en faksjonsfilm synes jeg er helt greit, men hvis du lager en film som 300 synes jeg man skal skrive, dette er en film med utdrag fra slaget 300, ikke en som er basert på slaget 300.
Hvis noen skulle skrive min historie fra da jeg levde på joda, ville jeg likt at den var mest mulig nøyaktig mitt liv. Som person synes jeg svært lite om å pynte på sannheten og det er nettopp det faksjonsfilmer gjør. De pynter på sannheten for å få den til å virke mer interessant. Ville likt at sannheten kom fram ikke masse fiksjon som ikke hører til i det hele tatt.
Så er det det om du vil bli husket også, selv om det er mye feil i fortellingen. Det er lit som naboen som hadde vært på fisketur og fått en fisk og hver gang han fortalte om fiken ble den større og større. Ville jeg foretrukket å bli husket i svake minner med masse som var pøst på, eller ville jeg likt å bli glemt med tiden. Det er da disse spørsmålene man må tenke over. Jeg vil derfor si at det ikke finnes noe fasitsvar på hva som er rett og galt. Det jeg vil si er at å pynte for mye på sannheten vil bare gjøre andre mennesker dumme av uvitenhet.
3. Har arbeid med primærkilder som dette noen verdi? Kunne man ikke like gjerne bare lest om slaget i en historiebok?
Jeg vil ikke si at det å ha en historiebok basert på kun fakta ville gitt meg den samme kunnskapen og innsikten jeg får ved å se og høre. Det er veldig fint å lese en historiebok, man får kun den infoen man trenger, ikke noe mer. Man vet at det som sår der er nesten 100% fakta, hvertfall det vi anser som rein fakta. Derimot får man masse anna informasjon ved å lese, se og høre andre primærkilder. Det å se en film, skaper et større bildet i hode. Man skjønner ikke bare hva som har foregått til hvilken tid, men via filmen får du en følelse av hvordan alt henger sammen. Hvordan de så ut, opptrådte, hvordan landskapet rundt var osv. Derfor vil jeg si å se på primærkilder som vi har gjort gjennom denne oppgaven, har hjulpet meg å få et større bilde av alt som skjedde rundt. Det er ikke alle kilder som er sanne, men man vil nesten alltid få et større perspektiv selv om man må huske å være kritisk.
Etter kildene jeg har lest og sett får meg til å tro at det har eksistert et slag. Jeg tror at spartanerne var flinke soldater, begrunnet at de ble oppdratt til kamp. Kløften der liten nok til at 300 hoplitter kunne sperre «inngangen». Jeg tviler ikke på at det har foregått et slag der. Etter som kildene vi har fra denne tiden er få, kan vi ikke være helt sikker på hva som har skjedd. Sekundærkilde fra Herodot er veldig faktabasert, lite tendensielt, jeg tror derfor det meste som står der er sant.
2. Finnes det et fasitsvar? Er det greit at man lager sine egne versjoner av en historisk hendelse?
Om det er greit å lage sine egen versjoner av filmer er vel egentlig opp til individet selv. Å lage en faksjonsfilm synes jeg er helt greit, men hvis du lager en film som 300 synes jeg man skal skrive, dette er en film med utdrag fra slaget 300, ikke en som er basert på slaget 300.
Hvis noen skulle skrive min historie fra da jeg levde på joda, ville jeg likt at den var mest mulig nøyaktig mitt liv. Som person synes jeg svært lite om å pynte på sannheten og det er nettopp det faksjonsfilmer gjør. De pynter på sannheten for å få den til å virke mer interessant. Ville likt at sannheten kom fram ikke masse fiksjon som ikke hører til i det hele tatt.
Så er det det om du vil bli husket også, selv om det er mye feil i fortellingen. Det er lit som naboen som hadde vært på fisketur og fått en fisk og hver gang han fortalte om fiken ble den større og større. Ville jeg foretrukket å bli husket i svake minner med masse som var pøst på, eller ville jeg likt å bli glemt med tiden. Det er da disse spørsmålene man må tenke over. Jeg vil derfor si at det ikke finnes noe fasitsvar på hva som er rett og galt. Det jeg vil si er at å pynte for mye på sannheten vil bare gjøre andre mennesker dumme av uvitenhet.
3. Har arbeid med primærkilder som dette noen verdi? Kunne man ikke like gjerne bare lest om slaget i en historiebok?
Jeg vil ikke si at det å ha en historiebok basert på kun fakta ville gitt meg den samme kunnskapen og innsikten jeg får ved å se og høre. Det er veldig fint å lese en historiebok, man får kun den infoen man trenger, ikke noe mer. Man vet at det som sår der er nesten 100% fakta, hvertfall det vi anser som rein fakta. Derimot får man masse anna informasjon ved å lese, se og høre andre primærkilder. Det å se en film, skaper et større bildet i hode. Man skjønner ikke bare hva som har foregått til hvilken tid, men via filmen får du en følelse av hvordan alt henger sammen. Hvordan de så ut, opptrådte, hvordan landskapet rundt var osv. Derfor vil jeg si å se på primærkilder som vi har gjort gjennom denne oppgaven, har hjulpet meg å få et større bilde av alt som skjedde rundt. Det er ikke alle kilder som er sanne, men man vil nesten alltid få et større perspektiv selv om man må huske å være kritisk.
torsdag 20. januar 2011
1. Kildearbeid og kildekritikk - historikere
Repitisjon
s.452
1. Hva er oppgaven for en historiker?
Å finne ut hva som har skjedd i fortiden, hvorfor og hvordan det skjedde og hva det hadde å si for ettertiden
2. Hva er forskjellen på mikroperspektiv og makroperspektiv?
Mikroperspektiv: man går tett inn på en kilde som informerer oss om konkrete hendelser, personer og situasjoner.
Makroperspektiv: man studerer en land hendelse, og må derfor studere forskjellige kilder fra forskjellige tidsepoker, avhengig av hva man studerer
3. Hva er ment med at historikere er opptatt av brudd eller kontinuitet?
Å si historiske perioder har brudd eller kontinuitet gjør det lettere å få oversikt, og viser oss forandringer eller sammenhenger.
Hva er ment med at historikere er opptatt av brudd eller kontinuitet?
Historikere er avhengige av å se hva som fortsetter og vha som stopper for å avgjøre om en hendelse/person/kilde tilhører en periode, den perioden som kom før eller den som kom etter.
4. Hva er forskjellen på årsaksforklaringer og motivforklaringer?
Årsaksforklaringer: Forklarer hvilke grunner det kan være til at en hendelse i historien utspant seg. Historikeren er opptatt av hvordan en hendelse får en annen til å skje uten at noen har villet at det skal skje.
Motivforklaringer: Forklarer hvordan menneskers ønsker, hensikter og motiver fører til at en hendelse skjer.
5. Hva er problemstilling og hypotese?
- problemstilling: er at du setter opp det spørsmålet du vil ha svar på.
- hypotese: er det man vet om emnet/tror vil skje.
Problemstillinger: Spørsmål man vil finne svar på gjennom studie av f.eks. historiske kilder
Hypotese: Hva man tror skjedde/ en påstand der man må bruke kilder som både avkrefter og bekrefter for å underbygge den.
6. Hvorfor er det viktig at en historiker arbeider etter metodiske regler?
Fordi det er viktig at historien blir gjenfortalt så objektivt som mulig. Arbeidet som historikeren gjør skal ikke være påvirket av hans eller hennes syn i det hele tatt. Det er derimot ikke mulig å være helt upartisk, og historikere kan derfor ikke gi et eksakt bilde av hvordan fortiden var.
7. Hva er en normativ kilde, og hvorfor kan den bare brukes som levning?
En normativ kilde for eksempel lover. Disse kan bare brukes som levninger fordi de forteller om hvordan man ønsket av samfunnet skulle være, og ikke om hvordan det var.
8. Hva er ment med å bruke en kilde som levning?
Alt ved en kilde som kan gi informasjon annet enn innholdet. Informasjon som forfatteren ikke har ment at vi skal få – skjeletter kan fortelle om kjønn, alder, sykdommer som herjet, dødsårsak.
Hva er ment med å bruke en kilde som levning?
Alt ved en kilde som kan gi informasjon annet enn innholdet. Informasjon som forfatteren ikke har ment at vi skal få – skjeletter kan fortelle om kjønn, alder, sykdommer som herjet, dødsårsak.
9. Hva er ment med berettende kilde, og hva er forskjellen på førstehåndsberetninger og andrehåndsberetninger?
Berettende kilde: en kilde som forteller om noe som skal ha skjedd, eller som har skjedd før. En fortelling, budsakapet er det vi ser på.
- Førstehåndsberetning: En forklaring av en person som har opplevd en hendelse. Hvilket type papir og hvilken penn som er brukt.
- Andrehåndsberetning: Kommer fra en person som gjenforteller en hendelse som de har blitt fortalt.
10. Hva er forskjellen på primærkilde og sekundærkilde?
Primærkilder: Personer som har opplevd hendelsen som studeres. Kilder fra selve hendelsen (som har opplevd hendelsen). Er det som er nærmest hendelsen.
Sekundærkilder: Personer som har fått gjenfortalt hendelsen, bøker.
Kort forklaring
Jødeplakat:
Beretting: Jøder må dø
Levning: de bruker rødt, sort og brunt
s.452
1. Hva er oppgaven for en historiker?
Å finne ut hva som har skjedd i fortiden, hvorfor og hvordan det skjedde og hva det hadde å si for ettertiden
2. Hva er forskjellen på mikroperspektiv og makroperspektiv?
Mikroperspektiv: man går tett inn på en kilde som informerer oss om konkrete hendelser, personer og situasjoner.
Makroperspektiv: man studerer en land hendelse, og må derfor studere forskjellige kilder fra forskjellige tidsepoker, avhengig av hva man studerer
3. Hva er ment med at historikere er opptatt av brudd eller kontinuitet?
Å si historiske perioder har brudd eller kontinuitet gjør det lettere å få oversikt, og viser oss forandringer eller sammenhenger.
Hva er ment med at historikere er opptatt av brudd eller kontinuitet?
Historikere er avhengige av å se hva som fortsetter og vha som stopper for å avgjøre om en hendelse/person/kilde tilhører en periode, den perioden som kom før eller den som kom etter.
4. Hva er forskjellen på årsaksforklaringer og motivforklaringer?
Årsaksforklaringer: Forklarer hvilke grunner det kan være til at en hendelse i historien utspant seg. Historikeren er opptatt av hvordan en hendelse får en annen til å skje uten at noen har villet at det skal skje.
Motivforklaringer: Forklarer hvordan menneskers ønsker, hensikter og motiver fører til at en hendelse skjer.
5. Hva er problemstilling og hypotese?
- problemstilling: er at du setter opp det spørsmålet du vil ha svar på.
- hypotese: er det man vet om emnet/tror vil skje.
Problemstillinger: Spørsmål man vil finne svar på gjennom studie av f.eks. historiske kilder
Hypotese: Hva man tror skjedde/ en påstand der man må bruke kilder som både avkrefter og bekrefter for å underbygge den.
6. Hvorfor er det viktig at en historiker arbeider etter metodiske regler?
Fordi det er viktig at historien blir gjenfortalt så objektivt som mulig. Arbeidet som historikeren gjør skal ikke være påvirket av hans eller hennes syn i det hele tatt. Det er derimot ikke mulig å være helt upartisk, og historikere kan derfor ikke gi et eksakt bilde av hvordan fortiden var.
7. Hva er en normativ kilde, og hvorfor kan den bare brukes som levning?
En normativ kilde for eksempel lover. Disse kan bare brukes som levninger fordi de forteller om hvordan man ønsket av samfunnet skulle være, og ikke om hvordan det var.
8. Hva er ment med å bruke en kilde som levning?
Alt ved en kilde som kan gi informasjon annet enn innholdet. Informasjon som forfatteren ikke har ment at vi skal få – skjeletter kan fortelle om kjønn, alder, sykdommer som herjet, dødsårsak.
Hva er ment med å bruke en kilde som levning?
Alt ved en kilde som kan gi informasjon annet enn innholdet. Informasjon som forfatteren ikke har ment at vi skal få – skjeletter kan fortelle om kjønn, alder, sykdommer som herjet, dødsårsak.
9. Hva er ment med berettende kilde, og hva er forskjellen på førstehåndsberetninger og andrehåndsberetninger?
Berettende kilde: en kilde som forteller om noe som skal ha skjedd, eller som har skjedd før. En fortelling, budsakapet er det vi ser på.
- Førstehåndsberetning: En forklaring av en person som har opplevd en hendelse. Hvilket type papir og hvilken penn som er brukt.
- Andrehåndsberetning: Kommer fra en person som gjenforteller en hendelse som de har blitt fortalt.
10. Hva er forskjellen på primærkilde og sekundærkilde?
Primærkilder: Personer som har opplevd hendelsen som studeres. Kilder fra selve hendelsen (som har opplevd hendelsen). Er det som er nærmest hendelsen.
Sekundærkilder: Personer som har fått gjenfortalt hendelsen, bøker.
Kort forklaring
Jødeplakat:
Beretting: Jøder må dø
Levning: de bruker rødt, sort og brunt
2.1. Praktisk arbeid med historisk beretning som kilde: Herodot og slaget ved Thermopylene. - Herodots
Oppgave fra nettsida :
http://historieogfilosofi1.cappelendamm.no/c346102/artikkel/vis.html?tid=416862
1. Hva handler Herodots Historie om?
Historien handlet om Loenidas og hans menn, spartanerne i kamp mot Xerxes. Du hører fra starten av da de legger ut på ferden til slagmarka. Om muren spartanerne byggde for å provosere Xerxes og hans hærer. Om slagene mellom hellerne og mederne. «Her ble det vist at mennesker var det ikke mangel på, men menn». Dette slaget skulle ikke bli en kamp som varte hele dagen, men Xerxes trodde han kunne hente de og ta de til fange. Dette motbeviste hellerne. Hovedslaget var ved nedgangen av fjellryggen spartanerne hadde gått. Før de hadde kommet så langt hadde Leonidas sent bort de andre hærene som ikke var hans egen (sprartanerne, på 300menn). Han gjorde det, fordi han så frykten deres i øynene og at kamp viljen ikke var det. Leonidas sendte også vekk noen av sine egne menn. To av de ble sendt vekk, tilbake til sparta, men han ene kom tilbake og kjempet sin kamp til han døde. Han andre sies det at skulle være sende bud og halte ut tiden for å slippe å kjempe på slagmarken for å dø. Spartanerne hånet han for dette, men i en krig seinere fikk han vist sin stolthet. Alle som var med i slaget fjellene døde i stird.
2. Hvem var Leonidas, og hvordan kom han til makta?
Leonidas var sønn av Anaxandrodes, som var som var av Leon og kong i Sparta. Leonidas var også etterfølger av
Herakles. Han er kjent for krigen sin med sine 300 menn, hvor hver mann skulle ha en etterkommer, en sønn. Dette kan kommer av at Leonidas ikke var først i køen for å arve tronen, men den 3 i rekka. Det er derfor et stort sjokk at han fikk troene etter som han hadde 2 eldre brødre. Ikke bare fordi brødrene døde fikk han tronen, også fordi han var eldre en Kleombrotos, Anecandrides yngste sønn, men han var også gift med Kleomenes datter.
3. Hvordan reagerte grekerne på trusselen fra Xerxes?
Hellanerne fjernet ikke troppene sine fra myrene og Xerxes mente ved dette så latterliggjorde de ham. Denne frekkheten tålte han ikke og han sendte mederne og kiserne for å ta dem levende til fange.
4. Hva skjedde ved Thermopylene?
Hellerne var svake i kampen mot mederne og hellerne trakk seg tilbake i en trang passasje. De måtte fortsette og kjempe, men de fikk her en fordel. Hellerne hadde lengre spyr en mederne og greide dermed å overvinne de, selv om mederne var mange fler. Spartanerene var også med og de var erfarne krigere. De latet som de hadde gitt seg i pasasen og gikk sin vei, da de andre fikk se dette stormet de etter med skrik og skrå. Da spartanerne høre skrikene til de andre komme nærmere, bråsnudde de seg og meiet ned alle sammen.
5. Hva gjorde Efialtes?
Efialtes fortalte Xerxes om stien som gikk over fjellet til Thermopylene. Han viste sådan veien over. Alt dette gjorde han for i håp om å tjene penger.
6. Hvordan ble den overlevende Aristodemos mottatt da han kom hjem til Sparta og fortalte om utfallet av slaget?
Aristidemos ble behandla dårlig. Folk slengte ord etter ham, og etter en stund fikk han kallenavnet «feigingen Aristidemos». Ingen ville være i nærheten av han, ingen sankka med han eller lånte han ild.
7. Hvordan vil du beskrive Herodots måte å skrive og argumentere på? Hvordan underbygger han påstandene sine? Hvordan strukturerer han stoffet sitt?
Jeg vil ikke si at han argumenterte så mye i teksten, var mer på slutten han kom med to forskjellige synspunkter fra folket. Det er ikke mange argumenter, så man/jeg ville ikke tatt dette som en helt og holdent kilde. Han sier bl.a. i noen av de siste avsnittene, at det er lit uklart hvordan det gikk til med en av sendebudene.
Teksten er strukturert satt opp med passende avsnitt, til tider (synes jeg). Man ser at han levde for en del år siden, for han har et helt avsnitt hvor han skriver om forfedrene til Leonidas.
http://historieogfilosofi1.cappelendamm.no/c346102/artikkel/vis.html?tid=416862
1. Hva handler Herodots Historie om?
Historien handlet om Loenidas og hans menn, spartanerne i kamp mot Xerxes. Du hører fra starten av da de legger ut på ferden til slagmarka. Om muren spartanerne byggde for å provosere Xerxes og hans hærer. Om slagene mellom hellerne og mederne. «Her ble det vist at mennesker var det ikke mangel på, men menn». Dette slaget skulle ikke bli en kamp som varte hele dagen, men Xerxes trodde han kunne hente de og ta de til fange. Dette motbeviste hellerne. Hovedslaget var ved nedgangen av fjellryggen spartanerne hadde gått. Før de hadde kommet så langt hadde Leonidas sent bort de andre hærene som ikke var hans egen (sprartanerne, på 300menn). Han gjorde det, fordi han så frykten deres i øynene og at kamp viljen ikke var det. Leonidas sendte også vekk noen av sine egne menn. To av de ble sendt vekk, tilbake til sparta, men han ene kom tilbake og kjempet sin kamp til han døde. Han andre sies det at skulle være sende bud og halte ut tiden for å slippe å kjempe på slagmarken for å dø. Spartanerne hånet han for dette, men i en krig seinere fikk han vist sin stolthet. Alle som var med i slaget fjellene døde i stird.
2. Hvem var Leonidas, og hvordan kom han til makta?
Leonidas var sønn av Anaxandrodes, som var som var av Leon og kong i Sparta. Leonidas var også etterfølger av
Herakles. Han er kjent for krigen sin med sine 300 menn, hvor hver mann skulle ha en etterkommer, en sønn. Dette kan kommer av at Leonidas ikke var først i køen for å arve tronen, men den 3 i rekka. Det er derfor et stort sjokk at han fikk troene etter som han hadde 2 eldre brødre. Ikke bare fordi brødrene døde fikk han tronen, også fordi han var eldre en Kleombrotos, Anecandrides yngste sønn, men han var også gift med Kleomenes datter.
3. Hvordan reagerte grekerne på trusselen fra Xerxes?
Hellanerne fjernet ikke troppene sine fra myrene og Xerxes mente ved dette så latterliggjorde de ham. Denne frekkheten tålte han ikke og han sendte mederne og kiserne for å ta dem levende til fange.
4. Hva skjedde ved Thermopylene?
Hellerne var svake i kampen mot mederne og hellerne trakk seg tilbake i en trang passasje. De måtte fortsette og kjempe, men de fikk her en fordel. Hellerne hadde lengre spyr en mederne og greide dermed å overvinne de, selv om mederne var mange fler. Spartanerene var også med og de var erfarne krigere. De latet som de hadde gitt seg i pasasen og gikk sin vei, da de andre fikk se dette stormet de etter med skrik og skrå. Da spartanerne høre skrikene til de andre komme nærmere, bråsnudde de seg og meiet ned alle sammen.
5. Hva gjorde Efialtes?
Efialtes fortalte Xerxes om stien som gikk over fjellet til Thermopylene. Han viste sådan veien over. Alt dette gjorde han for i håp om å tjene penger.
6. Hvordan ble den overlevende Aristodemos mottatt da han kom hjem til Sparta og fortalte om utfallet av slaget?
Aristidemos ble behandla dårlig. Folk slengte ord etter ham, og etter en stund fikk han kallenavnet «feigingen Aristidemos». Ingen ville være i nærheten av han, ingen sankka med han eller lånte han ild.
7. Hvordan vil du beskrive Herodots måte å skrive og argumentere på? Hvordan underbygger han påstandene sine? Hvordan strukturerer han stoffet sitt?
Jeg vil ikke si at han argumenterte så mye i teksten, var mer på slutten han kom med to forskjellige synspunkter fra folket. Det er ikke mange argumenter, så man/jeg ville ikke tatt dette som en helt og holdent kilde. Han sier bl.a. i noen av de siste avsnittene, at det er lit uklart hvordan det gikk til med en av sendebudene.
Teksten er strukturert satt opp med passende avsnitt, til tider (synes jeg). Man ser at han levde for en del år siden, for han har et helt avsnitt hvor han skriver om forfedrene til Leonidas.
3.1.Praktisk arbeid med spesifikk type kilde: film - 300
Reptitsjon
s.455
1. Hva er forskjellen på fiksjonsfilm, faktafilmer og faksjonsfilmer?
Fiksjonsfilm: Har en oppdiktet handling. Skuespillerne framstiller personene i roller eller karakterer. Fiksjonsfilmer har undersjangerer som drama, action, komedie osv.
Faktafilm: Har en virkelig hendelse som blir vist. Personene som er med, er seg selv. Det er dokumentarfilmer eller nyhetsreportasjer.
Faktsjonsfilm: Er filmer som både er faktafilmer og som er fiksjonsfilmer, disse blir da satt sammen i denne kategorien. Her kan det være alt fra bilder til historiske hendelser som kan være satt inn eller rekonstruert.
2. Hvordan kan en fiksjonsfilm brukes som levning?
En fiksjonsfilm har en historie å fortelle, den er derfor bygd opp på en spesiell måte, hvor ingen ting er tilfeldig lagt til. Man kan se på hvordan lyse er, kontrastene i fargen, om man er god eller ond hvordan klærne og omgivelsene rundt er. Dermed kan vi leve oss inn i tidsperioden filmen er lagt i og hvordan de levde på denne tida, hva slags normer og regler som fantes.
Du kan finne ut hvilken tid filmskaperen levde/lever i, ser man disse normene eller holdningene gjenspeiler seg i filmen.
3. I hvilken grad kan en fiksjonsfilm brukes som beretning?
Egentlig kan meg ikke bruke en fiksjonsfilm som en beretting, men man kan se hvordan det så ut på den tiden. F.eks. hvis filmen er spilt inn i Roma for over 2000 år siden, vil filmskaperen lage en lignende atmosfære av hvordan det var i Roma på den tiden.
4. I hvilken grad kan en faksjonsfilm eller et dokudrama brukes som beretning?
Den kan brukes som beretning på det historiske, eller sceneanvisningene rundt. Man må derimot være kritisk til hvilke kilder produsentene har brukt og huske å være skeptisk til det meste i filmen.
5. Hva er ment med definisjonen av en dokumentarfilm som «en kreativ behandling av virkeligheten»?
Filmskaperen kan styre vår oppfatning av virkeligheten gjennom sine valg av kilder, vinklinger av handlinger og hendelser, handlingsstrukturen og hvilke bildeutsnitt som er med. Slike som lyd, lys, perspektiver og montasjer.
6. Hvordan kan en dokumentarfilm brukes som levning?
Dokumentarfilmer kan brukes som levning ved å se på hvordan filmen er satt opp og man kan se på fargebruke. De viser sannsynligvis gjenstander og bygninger, disse må du huske å være kritisk til. Noe kan være bygd opp og husk produsentene velger selv hvilke kilder som blir brukt.
7. I hvilken grad kan en dokumentarfilm brukes som beretning?
Filmen kan brukers som beretning, men da må man være kritisk til innholdet. Filmen er et sluttprodukt av en rekke avgjørelser. Alt fra innholdet og hvilke former som skal brukes, hva som skal være med og hva som ikke skal være med. Filmskaperene vil alltid prøve å sette et bilde inn i hodet ditt, uavhengig av hvilken sjanger filmen har.
s.455
1. Hva er forskjellen på fiksjonsfilm, faktafilmer og faksjonsfilmer?
Fiksjonsfilm: Har en oppdiktet handling. Skuespillerne framstiller personene i roller eller karakterer. Fiksjonsfilmer har undersjangerer som drama, action, komedie osv.
Faktafilm: Har en virkelig hendelse som blir vist. Personene som er med, er seg selv. Det er dokumentarfilmer eller nyhetsreportasjer.
Faktsjonsfilm: Er filmer som både er faktafilmer og som er fiksjonsfilmer, disse blir da satt sammen i denne kategorien. Her kan det være alt fra bilder til historiske hendelser som kan være satt inn eller rekonstruert.
2. Hvordan kan en fiksjonsfilm brukes som levning?
En fiksjonsfilm har en historie å fortelle, den er derfor bygd opp på en spesiell måte, hvor ingen ting er tilfeldig lagt til. Man kan se på hvordan lyse er, kontrastene i fargen, om man er god eller ond hvordan klærne og omgivelsene rundt er. Dermed kan vi leve oss inn i tidsperioden filmen er lagt i og hvordan de levde på denne tida, hva slags normer og regler som fantes.
Du kan finne ut hvilken tid filmskaperen levde/lever i, ser man disse normene eller holdningene gjenspeiler seg i filmen.
3. I hvilken grad kan en fiksjonsfilm brukes som beretning?
Egentlig kan meg ikke bruke en fiksjonsfilm som en beretting, men man kan se hvordan det så ut på den tiden. F.eks. hvis filmen er spilt inn i Roma for over 2000 år siden, vil filmskaperen lage en lignende atmosfære av hvordan det var i Roma på den tiden.
4. I hvilken grad kan en faksjonsfilm eller et dokudrama brukes som beretning?
Den kan brukes som beretning på det historiske, eller sceneanvisningene rundt. Man må derimot være kritisk til hvilke kilder produsentene har brukt og huske å være skeptisk til det meste i filmen.
5. Hva er ment med definisjonen av en dokumentarfilm som «en kreativ behandling av virkeligheten»?
Filmskaperen kan styre vår oppfatning av virkeligheten gjennom sine valg av kilder, vinklinger av handlinger og hendelser, handlingsstrukturen og hvilke bildeutsnitt som er med. Slike som lyd, lys, perspektiver og montasjer.
6. Hvordan kan en dokumentarfilm brukes som levning?
Dokumentarfilmer kan brukes som levning ved å se på hvordan filmen er satt opp og man kan se på fargebruke. De viser sannsynligvis gjenstander og bygninger, disse må du huske å være kritisk til. Noe kan være bygd opp og husk produsentene velger selv hvilke kilder som blir brukt.
7. I hvilken grad kan en dokumentarfilm brukes som beretning?
Filmen kan brukers som beretning, men da må man være kritisk til innholdet. Filmen er et sluttprodukt av en rekke avgjørelser. Alt fra innholdet og hvilke former som skal brukes, hva som skal være med og hva som ikke skal være med. Filmskaperene vil alltid prøve å sette et bilde inn i hodet ditt, uavhengig av hvilken sjanger filmen har.
2.2. Praktisk arbeid med historisk beretning som kilde: Herodot og slaget ved Thermopylene. - Herodots som kilde
s.448-449.
Kildevurdering
1. Hva slags kilde er dette?
Talende eller stum?
- det er en talende kilde, fordi det er en bok som kan fortelle noe videre.
Primærkilde eller sekundærkilde?
- Det er en sekundærkilde fordi han ikke var tilstede under slag/handelsene.
Hvor mange ledd?
- Det er usikkert hvor mange ledd som er i mellom. Dette kommer av at Herodot ikke levde samtidig som slaget foregikk.
Normativ eller berettende?
- Det er en berettende kilde. Den forteller en hendelse, det er en bok.
Funksjon, sjanger, sammenheng?
- Funksjonen er å forklare hva som skjedde.
- Sjanger; usikker på sjanger, en gjenfortelling som er basert på fakta.
- Sammenheng; den er blitt til etter flere års muntlige fortellinger overført fra person til person.
2. Hva sier kilden oss som levning?
Når er den fra?
- Det e rusikert når teksten er skrevet, men med tallen å betrakte, Herodots ble født 484 og døde 425, mens slage var på 480.f.v.t. Herodots må ha vært rundt 30 år da han skrev det, så teksten må være skrevet på ca.450.f.v.t.
Hvem er opphavsperson(er)?
- Den ble skrevet av Herodots
Opphavsperson(e), samfunnet og miljøet (ønsker, behov, målsetting)?
- Den første historieforskeren var Herodots og han var greker. (484 – 425) Ble født i en gresk by, Halikarnassos på kysten av Lilleasia. Han levde etter slaget.
-Det var mye slåssing, alle i sporta var oppdratt til å slåss, til og med kvinner. Det var en større del likestilling mellom de spartanske menneskene, men liten toleranse fra andre. Mannen skulle enten dø på slagmarka eller komme hjem med seier. Det var en ære å kunne bli med i strid.
3. Hva sier eventuelt kilden oss som beretning?
Hvilke(n) hendelse(r) forteller kilden om?
- Den forteller om slaget ved Thermopylene. Hvordan spartanerne tross i sitt mindre tall kjempet heroisk.
Er det en førstehånds eller andrehåndsberetning?
- Det er en andrehåndsberetning, fordi han har fått hendelsen fortalt for seg og så skrevet den ned.
4. Hvor troverdig er kilden som beretning?
Er den ekte?
- Det vet vi ikke helt sikkert, men med kilder og andre materielle bevis har slaget funne sted. Hva vet vi om opphavspersonen?
- Den første historieforskeren var Herodots og han var greker. (484 – 425) Ble født i en gresk by, Halikarnassos på kysten av Lilleasia. Han levde etter slaget.
Hvis det er en beretning, hvor langt tilbake i tid ligger hendelsen?
- Siden hendelsen skjedde i 480.f.v.t. Ligger den mer enn 2000år tilbake i tid.
Er innholdet balansert eller tendensiøst?
- Innholdet virker balansert, men skimter lit igjennom at han heier på sparta. Dette er såpast lite at ikke ødelegger det faktabaserte.
Virker innholdet sannsynlig?
- Innholdet virker sannsynlig, (hvis ikke hadde vi ikke hatt om det på skolen :P)
Hvordan samsvarer denne kilden med andre kilder?
- Vi har ikke så mange kilder fra denne tiden/hendelsen, så denne teksten er hovedkilden våre.
5. Hvor anvendelig er kilden?
I hvilken grad gir den tilstrekkelige svar på problemstillingene våre?
- Vi har ikke funnet noen kilde, enda som kan motbeviste at problemstillingen er feil.
Kildevurdering
1. Hva slags kilde er dette?
Talende eller stum?
- det er en talende kilde, fordi det er en bok som kan fortelle noe videre.
Primærkilde eller sekundærkilde?
- Det er en sekundærkilde fordi han ikke var tilstede under slag/handelsene.
Hvor mange ledd?
- Det er usikkert hvor mange ledd som er i mellom. Dette kommer av at Herodot ikke levde samtidig som slaget foregikk.
Normativ eller berettende?
- Det er en berettende kilde. Den forteller en hendelse, det er en bok.
Funksjon, sjanger, sammenheng?
- Funksjonen er å forklare hva som skjedde.
- Sjanger; usikker på sjanger, en gjenfortelling som er basert på fakta.
- Sammenheng; den er blitt til etter flere års muntlige fortellinger overført fra person til person.
2. Hva sier kilden oss som levning?
Når er den fra?
- Det e rusikert når teksten er skrevet, men med tallen å betrakte, Herodots ble født 484 og døde 425, mens slage var på 480.f.v.t. Herodots må ha vært rundt 30 år da han skrev det, så teksten må være skrevet på ca.450.f.v.t.
Hvem er opphavsperson(er)?
- Den ble skrevet av Herodots
Opphavsperson(e), samfunnet og miljøet (ønsker, behov, målsetting)?
- Den første historieforskeren var Herodots og han var greker. (484 – 425) Ble født i en gresk by, Halikarnassos på kysten av Lilleasia. Han levde etter slaget.
-Det var mye slåssing, alle i sporta var oppdratt til å slåss, til og med kvinner. Det var en større del likestilling mellom de spartanske menneskene, men liten toleranse fra andre. Mannen skulle enten dø på slagmarka eller komme hjem med seier. Det var en ære å kunne bli med i strid.
3. Hva sier eventuelt kilden oss som beretning?
Hvilke(n) hendelse(r) forteller kilden om?
- Den forteller om slaget ved Thermopylene. Hvordan spartanerne tross i sitt mindre tall kjempet heroisk.
Er det en førstehånds eller andrehåndsberetning?
- Det er en andrehåndsberetning, fordi han har fått hendelsen fortalt for seg og så skrevet den ned.
4. Hvor troverdig er kilden som beretning?
Er den ekte?
- Det vet vi ikke helt sikkert, men med kilder og andre materielle bevis har slaget funne sted. Hva vet vi om opphavspersonen?
- Den første historieforskeren var Herodots og han var greker. (484 – 425) Ble født i en gresk by, Halikarnassos på kysten av Lilleasia. Han levde etter slaget.
Hvis det er en beretning, hvor langt tilbake i tid ligger hendelsen?
- Siden hendelsen skjedde i 480.f.v.t. Ligger den mer enn 2000år tilbake i tid.
Er innholdet balansert eller tendensiøst?
- Innholdet virker balansert, men skimter lit igjennom at han heier på sparta. Dette er såpast lite at ikke ødelegger det faktabaserte.
Virker innholdet sannsynlig?
- Innholdet virker sannsynlig, (hvis ikke hadde vi ikke hatt om det på skolen :P)
Hvordan samsvarer denne kilden med andre kilder?
- Vi har ikke så mange kilder fra denne tiden/hendelsen, så denne teksten er hovedkilden våre.
5. Hvor anvendelig er kilden?
I hvilken grad gir den tilstrekkelige svar på problemstillingene våre?
- Vi har ikke funnet noen kilde, enda som kan motbeviste at problemstillingen er feil.
3.2.Praktisk arbeid med spesifikk type kilde: film - Hvordan bruke film som historisk kilde?
s.455
1. Hvilken historisk hendelse eller periode handler filmen om?
Filmen handler om slaget ved Thermopylene.
2. Hva lags filmsjanger er det (fiksjon, fakta, faksjon)?
300, er en faksjonsfilm,, fordi den er basert på fakta fra virkeligheten, men den har fått innspill av urealistiske hendelser, for å fange seerens oppmerksomhet.
3. Hvis det er en fiksjonsfilm: Er den historiske handlingen den primære historien, eller er den bare et bakteppe for en oppdiktet kjærlighetshistorie eller liknede?
Filmen er basert på det primære i hendelsen, men fått tillegg av urealistiske sener som ikke hører til fortellingen.
4. Hva vet du om filmskaperen? Har vedkommende laget andre filmer med historisk innhold? Har han eller hun gitt uttrykk for spesielle politiske holdninger? Hvilke utfordringer, ideer osv. Preger filmskaperens samtid og miljø? Har filmen en spesiell oppdragsgiver? Hvem har finansiert filmen?
Han har en spesiell politisk holdning, målet hans er å få flest seere, og få en spenningskurve som stiger gjennom filmen. Filmskaperen blir preget av dagens samfunn, fordi det er vi som lever nå, han vil skal se filmen.
- Filmen er finansiert av ????
5. Hvis det er en faktafilm: Hva slags kilder bruker filmskaperen? Er kildeutvalget variert? Virker kildene troverdige?
Filmen er basert på en tegneserie som heter det samme, 300. Herodots sin historie og en rekke skuespill som er blitt fremført noen år etter hendelsen, er blitt hovedkildene.
6. Hvis det er en fiksjonsfilm: I hvilken grad har filmskaperen klart å gjenskape en troverdig historisk ramme gjennom kostymer, rekvisitter opptakssteder kulturer osv..?
Det er ikke en fiksjonsfilm, men har trekk som får den til å ligne en fiksjonsfilm. Kostymene, svært og kapper, at det er ørken de spiller inn i og lignende. Ser ut som om de kunne ha funnet sted i tida for over 2000 år siden.
7. Hva kjennetegner dramaturgien (handlingsstrukturen) i filme? Er det spesielle scener som virker konstruert for å skape en god historie eller få fram et bestemt budskap?
Det at ulven kommer til ser helt ulogisk ut. Dette sier skaperne også at de har lagt til. Hvis man ser på ulven, er den såp pas dårlig laga at man skjønner at det opprinnelig ikke skal være med. De prøver også å hovedrollen til å virke som et stort forbilde for resten av spartanerne.
- Budskapet er en kamp mellom to hærer, spartanerne og diverse greske bystater mot Pelopponeserne. Det ar spartanerne kjemper en tapper kamp mot en hær som er mye større enn seg viser stoltheten og styrken til folket. Det er mange som har koblet filmen og denne hovedhandlingen til vår virkelighet, til krigføring i midtøsten. Her er da spartanerne fremstil som de vestlige maktene og Pelopponeserne som de slemme.
8. Blir det brukt spesielle filmatiske virkemidler for å bygge opp under et budskap (bildeutsnitt, kameraperspektiv, lyd, lys, klipping, miotasje)?
De fremstiller Leonidas som en frontfigur, en stor og sterk leder. Xerxes forestilles som slem og lyd og lys skifter alltid etter som det er «glad-tid» og nedgangstid i historien. De viser kun det de selv vil fortelle og vise.
9. I hvilken grad kan filmen brukes som en beretning? Hva kan andre kilder fortelle oss om den samme hendelsen eller temaet?
Filmen kan brukes som beretting i stor grad, fordi det er så mye unyttig fakta som ikke har noe med selve slaget å gjøre. Vi har tegneserie 300, teaterstykkene som forteller og Herodot sin historie.
10. Hva gjenspeiler filmen som levning?
Man kan bruke filmen som levning, ved å analysere den, ved bruk av farger og hvordan filmen er satt opp i de forskjellige senene.
1. Hvilken historisk hendelse eller periode handler filmen om?
Filmen handler om slaget ved Thermopylene.
2. Hva lags filmsjanger er det (fiksjon, fakta, faksjon)?
300, er en faksjonsfilm,, fordi den er basert på fakta fra virkeligheten, men den har fått innspill av urealistiske hendelser, for å fange seerens oppmerksomhet.
3. Hvis det er en fiksjonsfilm: Er den historiske handlingen den primære historien, eller er den bare et bakteppe for en oppdiktet kjærlighetshistorie eller liknede?
Filmen er basert på det primære i hendelsen, men fått tillegg av urealistiske sener som ikke hører til fortellingen.
4. Hva vet du om filmskaperen? Har vedkommende laget andre filmer med historisk innhold? Har han eller hun gitt uttrykk for spesielle politiske holdninger? Hvilke utfordringer, ideer osv. Preger filmskaperens samtid og miljø? Har filmen en spesiell oppdragsgiver? Hvem har finansiert filmen?
Han har en spesiell politisk holdning, målet hans er å få flest seere, og få en spenningskurve som stiger gjennom filmen. Filmskaperen blir preget av dagens samfunn, fordi det er vi som lever nå, han vil skal se filmen.
- Filmen er finansiert av ????
5. Hvis det er en faktafilm: Hva slags kilder bruker filmskaperen? Er kildeutvalget variert? Virker kildene troverdige?
Filmen er basert på en tegneserie som heter det samme, 300. Herodots sin historie og en rekke skuespill som er blitt fremført noen år etter hendelsen, er blitt hovedkildene.
6. Hvis det er en fiksjonsfilm: I hvilken grad har filmskaperen klart å gjenskape en troverdig historisk ramme gjennom kostymer, rekvisitter opptakssteder kulturer osv..?
Det er ikke en fiksjonsfilm, men har trekk som får den til å ligne en fiksjonsfilm. Kostymene, svært og kapper, at det er ørken de spiller inn i og lignende. Ser ut som om de kunne ha funnet sted i tida for over 2000 år siden.
7. Hva kjennetegner dramaturgien (handlingsstrukturen) i filme? Er det spesielle scener som virker konstruert for å skape en god historie eller få fram et bestemt budskap?
Det at ulven kommer til ser helt ulogisk ut. Dette sier skaperne også at de har lagt til. Hvis man ser på ulven, er den såp pas dårlig laga at man skjønner at det opprinnelig ikke skal være med. De prøver også å hovedrollen til å virke som et stort forbilde for resten av spartanerne.
- Budskapet er en kamp mellom to hærer, spartanerne og diverse greske bystater mot Pelopponeserne. Det ar spartanerne kjemper en tapper kamp mot en hær som er mye større enn seg viser stoltheten og styrken til folket. Det er mange som har koblet filmen og denne hovedhandlingen til vår virkelighet, til krigføring i midtøsten. Her er da spartanerne fremstil som de vestlige maktene og Pelopponeserne som de slemme.
8. Blir det brukt spesielle filmatiske virkemidler for å bygge opp under et budskap (bildeutsnitt, kameraperspektiv, lyd, lys, klipping, miotasje)?
De fremstiller Leonidas som en frontfigur, en stor og sterk leder. Xerxes forestilles som slem og lyd og lys skifter alltid etter som det er «glad-tid» og nedgangstid i historien. De viser kun det de selv vil fortelle og vise.
9. I hvilken grad kan filmen brukes som en beretning? Hva kan andre kilder fortelle oss om den samme hendelsen eller temaet?
Filmen kan brukes som beretting i stor grad, fordi det er så mye unyttig fakta som ikke har noe med selve slaget å gjøre. Vi har tegneserie 300, teaterstykkene som forteller og Herodot sin historie.
10. Hva gjenspeiler filmen som levning?
Man kan bruke filmen som levning, ved å analysere den, ved bruk av farger og hvordan filmen er satt opp i de forskjellige senene.
4.1. Praktisk arbeid med spesifikk type kilde: skjønnlitteratur - The Persians
s.82
Nettside.. og skjønnlitterære kilder s.456-459
Vi kan bruke teaterstykket «The Parsians» som både en levning og beretning. Ved å bruke det som levning kan man se på sceneanvisninger og da det ble fremført kunne man se på kulissene. Vi studere også hvor gammelt papiret er og hvilken/e skrivesaker som er blitt brukt til å stykket. Hvis vi ser på beretning så kan man ta og regne med at hovedinnholdet er sant, men man må selv om være veldig kritisk til handlingen. Stykket er fremstilt slik at atenerne virker veldig stolte og modige. Man får et inntrykk at stykke derfor er skrevet i favør for atenerne.
Om man kan bruke dette stykke som en historisk kilde er også et spørsmål, jeg vil si at man kan gjøre det. Som alltid må du være kritisk og prøv gjerne å finne flere kilder som kan samkjøres med denne historien. Jo flere kilder som er like, jo mer kan du stole på det som står der er sant. Det vi kan finne ut av er hvordan holdningen i folkegruppen/e var på den tiden. Hvordan de snakket, skreiv og opptrådte.
Nettside.. og skjønnlitterære kilder s.456-459
Vi kan bruke teaterstykket «The Parsians» som både en levning og beretning. Ved å bruke det som levning kan man se på sceneanvisninger og da det ble fremført kunne man se på kulissene. Vi studere også hvor gammelt papiret er og hvilken/e skrivesaker som er blitt brukt til å stykket. Hvis vi ser på beretning så kan man ta og regne med at hovedinnholdet er sant, men man må selv om være veldig kritisk til handlingen. Stykket er fremstilt slik at atenerne virker veldig stolte og modige. Man får et inntrykk at stykke derfor er skrevet i favør for atenerne.
Om man kan bruke dette stykke som en historisk kilde er også et spørsmål, jeg vil si at man kan gjøre det. Som alltid må du være kritisk og prøv gjerne å finne flere kilder som kan samkjøres med denne historien. Jo flere kilder som er like, jo mer kan du stole på det som står der er sant. Det vi kan finne ut av er hvordan holdningen i folkegruppen/e var på den tiden. Hvordan de snakket, skreiv og opptrådte.
Abonner på:
Innlegg (Atom)