5.1. Praktisk arbeid med spesifikk type kilde: bilde - Chigi-vasen

http://mkatz.web.wesleyan.edu/Images2/cciv243.Chigi.html

http://hsc.csu.edu.au/ancient_history/historical_periods/greece/greek_world/Hoplit1.gif

Se også bok s.449 – bilde som kilde

1. Bildets opphavssituasjon
Bilde vi får se er av en gammel vase. Vi regner ut fra forskning at vasen er fra det 6.århundret. Vi vet ikke hvem som har tatt bildet, eller hvem som har laget vasen. Det er laga et motiv på vasen, dette motivet er en historisk hendelse. Hendelsen beskriver et militært gruppe som utretter et slag eller har en militærøvelse.

2. Bildets denotative innhold
Vi ser en her med hoplitter, spartanske soldater som sannsynligvis marsjerte til kamp. Vi ser da alle disse hoplittene med skjold som dekker fra halsen eller skuldrene og ned til knærne. Skjoldene er rikelig dekorert med mønstre og hovedbilde på skjoldene er av dyr. Disse dyrene og symbolene forteller oss hvor de forskjellige krigerne hørte til. De har også lange spyd som gjorde at det ble vanskelig for andre å trenge innpå. Blant disse antatte soldatene går en mann som spiller på en spellegjeld fløyte. Uten om skjoldene finner jeg ikke noe mer kunnskap om gruppen.

3. Bildets konnotative innhold
Jeg vet ikke om de prøver å få frem noen spisegjelde følelser, men det kan være en måte de viser frem nasjonalfølelsen sin. Det vi kan se klart og tydelig er at en hær er klar til kamp og går ut i krig med fløytespill og glede. Vesen er ikke bare en vanlig vase som bare ble brukt som en pyntegjenstand. Den forteller en historie, om en hær som skal i kamp eller ut på jakt. Vi kan se at de ikke hadde mange farger når de lagde vasen for det er kun sort og brun lignende farger som er blitt brukt. Det er ikke noe froske eller fugleperspektiv som har blitt brukt heller.

Om bilde kan brukes som beretning er et klart «ja». Til hvilken grad er noe helt anna. Vi kan se at vasen beskriver en slåsskamp, eller et slag, sannsynligvis mellom to bystater. Ser vi på hæren finner vi ut hvordan kampformasjonene var. hvordan de organiserte seg hæren. Når vi ser på alt dette, må vi passe på og tenke. Har pottemakeren hatt sannheten som det sentrale eller har personen brukt den kunstneriske friheten sin, og stilt opp og organisert hæren. Dette gjelder også hvordan rustningen, skjoldene og om de spilte en slags fløyte mitt i eller foran.