Hadde vi føydale verdier og tenkning i Norge?
Ja, vi hadde føydale verdier og tenkning i Norge i Middelalderen. Systemet i Norge var ikke et fullkomment føydalsystem som i resten av Europa. (kilde: Tidslinjer 1.). Norge var rangert med kongen øverst etterfulgt av kronvasaller (eller hertuger som resten av Europa sier), så Baroner og bønder under der igjen. Norge kunne ikke dele lande inn i mindre deler enn 3. Bøndene uten landområde lånte derfor jord av godseierne. For å ha jord måtte du avlegge en ed. Eden kommer innenfor tankegangen. Du skulle være trofast oven for gud og kongen var guds stedfortreder. Dette er det som ligger i grunnlag hos føydalismen også, slik vi ser det er det mye likt. (Utdrag fra Hirdskåren om høyvisk oppførsel) ( Utdrag fra Hirdskåren om besvergelse av eder)
Se også historiker01.blogspot.com
torsdag 10. mars 2011
onsdag 9. februar 2011
Konge, kirke og føydalsystemet
Les. 164-171
Repetisjons oppgaver
1. Hva slags forhold hadde de første kristne til statsmakten?
De første kristne nektet å godta statsmakten. Jesus hadde blitt henrettet av romerne og tilhengerne ble forfulgt og mange ble drept. De ville ikke sverge troskap til noen andre enn gud. Dette gjorde at staten så på de kristne som fiender.
2. Hva var Gelasiusdoktrinen?
Gelasiusdoktrinen er i den perioden Roma gikk fra å ha statsmakt til å bli styrt av paven. Da staten styrte syntes ikke kristendommen at de ble priviligert nok. Keiser Konstantin blandet religion og stat, men kristendommen likte ikke at han spurte mange religiøse spørsmål så de sendte brev til Augustin. Han mente begge maktene kom fra Gud, men at kirken skulle ligge øverst å styre. Slik ble det også.
3. Hvorfor var pave Gregor den store så viktig for kirkens utvikling i Vest-Europa?
Pave Gregor var viktig, fordi han lagde den hierarkiske inndelingen i samfunnet under kristendommen, Han strammet inn samfunnet, hvor paven var på toppen og styrte og prester og biskoper under. Kirkemusikken ble nøyaktig presisert (gregoriansk sang) og fastkalenderen ble ordnet på. Misjons munkene reise ut til stammer og omvennet de, slik ble vest-Europa kristnet under romerikets ledelse.
4. Hva var Konstantindonasjonene?
Konstantindonasjonen er et forfalsket dokument hvor det står at Konstantin den store hadde gitt myndigheten over Roma til paven da hovedimperiet ble flyttet østover. Da dette kom ut mente keiseren i Konstantinopel at han var den rettmessige makthaveren over hele det tidligere imperiet.
5. Hva er ment med det sakrale kongedømmet, og på hvilket idégrunnlag hvilte det?
Med kroningen av Karl den store fikk Vest-Europa et styresett som gjerne kalles det sakrale kongedømmet. Det bygger på forestillingen om at samfunnet er et hierarki med kongen på toppe. Han var innsatt av at Gud, og samfunnets velferd var avhengi av kongens atferd. Dersom han ikke opptrådte i tråd med Guds bud og vilje, ville folket lide.
6. Hva var den vanlige oppfatningen av Kristus i tidligmiddelalderen?
Slik de oppfattet Kristus på den tiden, var at han var en våpenmektig hersker som er klar til å slå ned all motstand.
7. Hva var føydalsamfunnet?
Føydalsystemet byde på at kongen styrte riket ved hjelp av vasaller. Det var lokale stormenn som fikk land av kongen mot å stille med soldater og våpen når det var nødvendig. Vasallene bød baøndene beskyttelse mot betaling i form av jord, arbeid eller avgifter. Kirken var også med på dette systemet. I noen tilfeller opptrådte biskoper nokså uavhengig som lokale stormenn med mye jord og egen hær, andre steder inngikk de geistlige avtaler med høvdinger og fyrster om beskyttelse. Slik ble de også avhengig av styremakten.
8. På hvilken måte var den augustinske virkelighetsforståelsen forenlig med ideen om det sakrale kongedømmet og føydalsamfunnet?
- Augustin hadde en ide om at kirken og kongen må styre sammen. Vi trenger begge to til å lede oss slik at vi ikke havner i helvete, for det finnes slemme mennesker (satan) Kirken og kongen ble satt øverst fra gud.
Den augustinske virkelighetsforståelsen, sakrale kongedømmet og føydalsamfunnet henger henger sammen gjennom at Augustin ville ha kirka øverst på makten, men staten like ved. I det sakrale kongedømmet sitter kongen på toppen med en hierarkisk kurve nedover. Og i føydalsamfunnet sitter kongen på toppen med kirka, med en hierarkisk nedgang. Alle disse ville både ha staten og kristendommen øverst på styresettet.
Repetisjons oppgaver
1. Hva slags forhold hadde de første kristne til statsmakten?
De første kristne nektet å godta statsmakten. Jesus hadde blitt henrettet av romerne og tilhengerne ble forfulgt og mange ble drept. De ville ikke sverge troskap til noen andre enn gud. Dette gjorde at staten så på de kristne som fiender.
2. Hva var Gelasiusdoktrinen?
Gelasiusdoktrinen er i den perioden Roma gikk fra å ha statsmakt til å bli styrt av paven. Da staten styrte syntes ikke kristendommen at de ble priviligert nok. Keiser Konstantin blandet religion og stat, men kristendommen likte ikke at han spurte mange religiøse spørsmål så de sendte brev til Augustin. Han mente begge maktene kom fra Gud, men at kirken skulle ligge øverst å styre. Slik ble det også.
3. Hvorfor var pave Gregor den store så viktig for kirkens utvikling i Vest-Europa?
Pave Gregor var viktig, fordi han lagde den hierarkiske inndelingen i samfunnet under kristendommen, Han strammet inn samfunnet, hvor paven var på toppen og styrte og prester og biskoper under. Kirkemusikken ble nøyaktig presisert (gregoriansk sang) og fastkalenderen ble ordnet på. Misjons munkene reise ut til stammer og omvennet de, slik ble vest-Europa kristnet under romerikets ledelse.
4. Hva var Konstantindonasjonene?
Konstantindonasjonen er et forfalsket dokument hvor det står at Konstantin den store hadde gitt myndigheten over Roma til paven da hovedimperiet ble flyttet østover. Da dette kom ut mente keiseren i Konstantinopel at han var den rettmessige makthaveren over hele det tidligere imperiet.
5. Hva er ment med det sakrale kongedømmet, og på hvilket idégrunnlag hvilte det?
Med kroningen av Karl den store fikk Vest-Europa et styresett som gjerne kalles det sakrale kongedømmet. Det bygger på forestillingen om at samfunnet er et hierarki med kongen på toppe. Han var innsatt av at Gud, og samfunnets velferd var avhengi av kongens atferd. Dersom han ikke opptrådte i tråd med Guds bud og vilje, ville folket lide.
6. Hva var den vanlige oppfatningen av Kristus i tidligmiddelalderen?
Slik de oppfattet Kristus på den tiden, var at han var en våpenmektig hersker som er klar til å slå ned all motstand.
7. Hva var føydalsamfunnet?
Føydalsystemet byde på at kongen styrte riket ved hjelp av vasaller. Det var lokale stormenn som fikk land av kongen mot å stille med soldater og våpen når det var nødvendig. Vasallene bød baøndene beskyttelse mot betaling i form av jord, arbeid eller avgifter. Kirken var også med på dette systemet. I noen tilfeller opptrådte biskoper nokså uavhengig som lokale stormenn med mye jord og egen hær, andre steder inngikk de geistlige avtaler med høvdinger og fyrster om beskyttelse. Slik ble de også avhengig av styremakten.
8. På hvilken måte var den augustinske virkelighetsforståelsen forenlig med ideen om det sakrale kongedømmet og føydalsamfunnet?
- Augustin hadde en ide om at kirken og kongen må styre sammen. Vi trenger begge to til å lede oss slik at vi ikke havner i helvete, for det finnes slemme mennesker (satan) Kirken og kongen ble satt øverst fra gud.
Den augustinske virkelighetsforståelsen, sakrale kongedømmet og føydalsamfunnet henger henger sammen gjennom at Augustin ville ha kirka øverst på makten, men staten like ved. I det sakrale kongedømmet sitter kongen på toppen med en hierarkisk kurve nedover. Og i føydalsamfunnet sitter kongen på toppen med kirka, med en hierarkisk nedgang. Alle disse ville både ha staten og kristendommen øverst på styresettet.
Kildeoppgave: Roma-biskopen krever overhøyhet
A) Les utdraget fra Gelasiusdoktrinen.
B) Brevet er en primærkilde, og kan brukes som både levning og beretning.
C) Hovedpoenget i brevet er at selv om kongen har mye makt, har paven mer fordi han er nærmest gud.
D) - Brevet kan tolkes som en påminnelse til kongen om at makten ikke må gå ham til hodet.
- Brevet kan også tolkes som en advarsel til kongen om at kongen ikke må blande seg inn i ting som har med kriken og gud å gjøre.
- Enda en tolkning er at kongen har misbrukt sin stilling, og må derfor minnes på at han har folk som står over seg.
B) Brevet er en primærkilde, og kan brukes som både levning og beretning.
C) Hovedpoenget i brevet er at selv om kongen har mye makt, har paven mer fordi han er nærmest gud.
D) - Brevet kan tolkes som en påminnelse til kongen om at makten ikke må gå ham til hodet.
- Brevet kan også tolkes som en advarsel til kongen om at kongen ikke må blande seg inn i ting som har med kriken og gud å gjøre.
- Enda en tolkning er at kongen har misbrukt sin stilling, og må derfor minnes på at han har folk som står over seg.
Kirken, kongen og makta
Hvilken rolle spilte kirken i det føydale samfunnet?
Vil du si at kirken spilte ikke en så stor rolle i samfunnet. Kongen satt på toppen, men styrte med kristentro. Ved å bruke kristendommen som styremaken klarte han å holde folket samlet og sitte med makta. Han kunne derfor skremme folket til å adlyde han, ellers havna de i skjærsilden. Kirka hadde ikke noe særlig maken, men heller var lit som bønder. Biskoper og prester søkte støtte (beskyttelse) fra vasallene og fikk også husrom.
Hvordan var balansegangen mellom kongens og kirkens makt?
Balanseringen mellom kongen og kirka vil jeg si går veldig frem og tilbake. I det ene øyeblikket sitter kongen kun med all makta alene. Så styrer de sammen, så tar kirka over også starter det på nytt igjen. Det er veldig variert om kongen og kirka styrer eller om det bare er staten, men kristendommen har stadig hatt en sentral rolle i maktsystemet. Kirka gjorde det lett for kongen å samle folket og lede under en person. For i kristendommen er det kun en leder, Gud. Derfor kan kongen sammenlignes i maktstyre med Gud (i veldig grove trekk).
Hvordan argumenterte konge og kirke for hvert sitt krav på makten?
Kongen brukte argumenter som sa at han hadde blitt valgt av Gud, som stedfortredere av Kristus. Den militære makta han satt med bygde han på frykt hos undersjotene.
Kriken mente at det kun var geistligheter som var nær Gud. De ba derfor kongen om å holde seg unna alt som hadde med religion, kirken og Gud. Det var kun paver og prester som kunne tolke og forstå Guds budskap. Derfor skulle kirken ha makta.
Vil du si at kirken spilte ikke en så stor rolle i samfunnet. Kongen satt på toppen, men styrte med kristentro. Ved å bruke kristendommen som styremaken klarte han å holde folket samlet og sitte med makta. Han kunne derfor skremme folket til å adlyde han, ellers havna de i skjærsilden. Kirka hadde ikke noe særlig maken, men heller var lit som bønder. Biskoper og prester søkte støtte (beskyttelse) fra vasallene og fikk også husrom.
Hvordan var balansegangen mellom kongens og kirkens makt?
Balanseringen mellom kongen og kirka vil jeg si går veldig frem og tilbake. I det ene øyeblikket sitter kongen kun med all makta alene. Så styrer de sammen, så tar kirka over også starter det på nytt igjen. Det er veldig variert om kongen og kirka styrer eller om det bare er staten, men kristendommen har stadig hatt en sentral rolle i maktsystemet. Kirka gjorde det lett for kongen å samle folket og lede under en person. For i kristendommen er det kun en leder, Gud. Derfor kan kongen sammenlignes i maktstyre med Gud (i veldig grove trekk).
Hvordan argumenterte konge og kirke for hvert sitt krav på makten?
Kongen brukte argumenter som sa at han hadde blitt valgt av Gud, som stedfortredere av Kristus. Den militære makta han satt med bygde han på frykt hos undersjotene.
Kriken mente at det kun var geistligheter som var nær Gud. De ba derfor kongen om å holde seg unna alt som hadde med religion, kirken og Gud. Det var kun paver og prester som kunne tolke og forstå Guds budskap. Derfor skulle kirken ha makta.
torsdag 3. februar 2011
Friskriving om føydalisme
Hva er føydalisme?
Føydalisme er et hierarkisk oppsett, som setter folk i bås etter hvilken status de har i samfunnet. Jo mer penger og makt du har jo høyere sitter du i samfunnet. I Middelalderen ble det hierarkiske samfunnet sett på som fult etablert, særlig i Frankrike. Du kan se for deg kastesystemet, for de veldig like. I føydalismen i Frankrike og ellers til lands sitter kongen øverst på tronen. Mange mener også at kirka og kongen hadde like mye makt i systemet, de blir ofte satt sammen øverst på et diagram. Siden kongen satt med all makta over landet var det ikke lett å holder orden og oversikt over alt. Derfor valgte kongen å dele landet inn i mindre deler som ble styrt av kronvasaller. Kronvasallene var folk kongen stolte fult å helt på. Kronvasallen delte landene sine igjen inn i mindre områder, her var det vasallene som styrte. Lenger ned i kurven kommer de livløse bøndene. For at bøndene skulle ha noe å leve av måtte de leie jord av vasallene. Bøndene måtte ikke bare betale en skatt for å låne jorda, de måtte også avlegge en ed om å være lojal mot godseieren og gud.
Eden gikk bl.a. på at man skulle beskytte sin egen herre for alt han ba om. Ved å undertegne ble ikke bare du, men familien din, den du har nå og alle etterkommerne dine. Her blir da alle bundet til det du undertegner der og da. Slik blir det er lojalt samfunn som blir bygget opp fra bunnen av.
Hvordan var maktforholdene mellom mennesker og det føydale systemet?
Maktforholdene kan ses på som en billig utgave av et slaveri hold. De fattige (bøndene) kom seg aldri oppover i systemet de var født inn i. Du var kun en eiendel. Det som er lit viktig her er at siden kristendommen og kongen hadde en ganske lik stilling, kunne de fleste prester gjøre som de ville. Et utdrag fra en kilde jeg leste og som er sant, kunne prestene gå og «forsyne» seg med hvem de ville og når de ville. Kvinner og barn ble derfor ofte voldtatt, men de hadde ingen ting å si. Dette var blitt en vanlig atferd og folk så derfor ikke på det som noe galt. Menneskene som er lenger ned i rangen har derfor ingen betydning til de som sitter lenger oppe på pallen. Føydalsystemet viste derfor ingen nåde til de som var fattige.
Hva slags verdier og tankegang ligger i dette systemet?
I føydalsystemet ligger det kun verdier for de som er øverst. Fattige betydde ingen ting og du måtte alltid passe på å si «lord» eller «herre» for å vise at du er underlegen og ikke hadde glemt det. Tankegangen bak systemet er at den som sitter på toppen aldri vil kunne miste pengene og makta. De som da hadde penger ville alltid passe på å holde de andre under seg, på den måten var det ingen bortsett fra bøndene som ville være «ulykkelige».
Er det rett å være ulydig mot myndighetene?
Føydalisme er et hierarkisk oppsett, som setter folk i bås etter hvilken status de har i samfunnet. Jo mer penger og makt du har jo høyere sitter du i samfunnet. I Middelalderen ble det hierarkiske samfunnet sett på som fult etablert, særlig i Frankrike. Du kan se for deg kastesystemet, for de veldig like. I føydalismen i Frankrike og ellers til lands sitter kongen øverst på tronen. Mange mener også at kirka og kongen hadde like mye makt i systemet, de blir ofte satt sammen øverst på et diagram. Siden kongen satt med all makta over landet var det ikke lett å holder orden og oversikt over alt. Derfor valgte kongen å dele landet inn i mindre deler som ble styrt av kronvasaller. Kronvasallene var folk kongen stolte fult å helt på. Kronvasallen delte landene sine igjen inn i mindre områder, her var det vasallene som styrte. Lenger ned i kurven kommer de livløse bøndene. For at bøndene skulle ha noe å leve av måtte de leie jord av vasallene. Bøndene måtte ikke bare betale en skatt for å låne jorda, de måtte også avlegge en ed om å være lojal mot godseieren og gud.
Eden gikk bl.a. på at man skulle beskytte sin egen herre for alt han ba om. Ved å undertegne ble ikke bare du, men familien din, den du har nå og alle etterkommerne dine. Her blir da alle bundet til det du undertegner der og da. Slik blir det er lojalt samfunn som blir bygget opp fra bunnen av.
Hvordan var maktforholdene mellom mennesker og det føydale systemet?
Maktforholdene kan ses på som en billig utgave av et slaveri hold. De fattige (bøndene) kom seg aldri oppover i systemet de var født inn i. Du var kun en eiendel. Det som er lit viktig her er at siden kristendommen og kongen hadde en ganske lik stilling, kunne de fleste prester gjøre som de ville. Et utdrag fra en kilde jeg leste og som er sant, kunne prestene gå og «forsyne» seg med hvem de ville og når de ville. Kvinner og barn ble derfor ofte voldtatt, men de hadde ingen ting å si. Dette var blitt en vanlig atferd og folk så derfor ikke på det som noe galt. Menneskene som er lenger ned i rangen har derfor ingen betydning til de som sitter lenger oppe på pallen. Føydalsystemet viste derfor ingen nåde til de som var fattige.
Hva slags verdier og tankegang ligger i dette systemet?
I føydalsystemet ligger det kun verdier for de som er øverst. Fattige betydde ingen ting og du måtte alltid passe på å si «lord» eller «herre» for å vise at du er underlegen og ikke hadde glemt det. Tankegangen bak systemet er at den som sitter på toppen aldri vil kunne miste pengene og makta. De som da hadde penger ville alltid passe på å holde de andre under seg, på den måten var det ingen bortsett fra bøndene som ville være «ulykkelige».
Er det rett å være ulydig mot myndighetene?
torsdag 27. januar 2011
Velkommen Den lille Herodot sin blogg
Her vil du finne mye interessante ting om alt og intet. Hvis du ikke interesserer deg for historie og filosofi,anbefaler jeg å snu ryggen om og forlate min fantastiske blogg med en gang.
Innholdsfortegnelse
Denne bloggen handler om slaget ved Thermopylene. Etter hvert som du kommer til å lese, kommer du nærmere inn på Herodot sin historie, filmen 300, teaterstykket perserne, hvordan en historiker jobber og forskjellige analyser, der i blandt om vasen Chigi-vasen.
Innholdsfortegnelse
Denne bloggen handler om slaget ved Thermopylene. Etter hvert som du kommer til å lese, kommer du nærmere inn på Herodot sin historie, filmen 300, teaterstykket perserne, hvordan en historiker jobber og forskjellige analyser, der i blandt om vasen Chigi-vasen.
onsdag 26. januar 2011
5.1. Praktisk arbeid med spesifikk type kilde: bilde - Chigi-vasen
http://mkatz.web.wesleyan.edu/Images2/cciv243.Chigi.html
http://hsc.csu.edu.au/ancient_history/historical_periods/greece/greek_world/Hoplit1.gif
Se også bok s.449 – bilde som kilde
1. Bildets opphavssituasjon
Bilde vi får se er av en gammel vase. Vi regner ut fra forskning at vasen er fra det 6.århundret. Vi vet ikke hvem som har tatt bildet, eller hvem som har laget vasen. Det er laga et motiv på vasen, dette motivet er en historisk hendelse. Hendelsen beskriver et militært gruppe som utretter et slag eller har en militærøvelse.
2. Bildets denotative innhold
Vi ser en her med hoplitter, spartanske soldater som sannsynligvis marsjerte til kamp. Vi ser da alle disse hoplittene med skjold som dekker fra halsen eller skuldrene og ned til knærne. Skjoldene er rikelig dekorert med mønstre og hovedbilde på skjoldene er av dyr. Disse dyrene og symbolene forteller oss hvor de forskjellige krigerne hørte til. De har også lange spyd som gjorde at det ble vanskelig for andre å trenge innpå. Blant disse antatte soldatene går en mann som spiller på en spellegjeld fløyte. Uten om skjoldene finner jeg ikke noe mer kunnskap om gruppen.
3. Bildets konnotative innhold
Jeg vet ikke om de prøver å få frem noen spisegjelde følelser, men det kan være en måte de viser frem nasjonalfølelsen sin. Det vi kan se klart og tydelig er at en hær er klar til kamp og går ut i krig med fløytespill og glede. Vesen er ikke bare en vanlig vase som bare ble brukt som en pyntegjenstand. Den forteller en historie, om en hær som skal i kamp eller ut på jakt. Vi kan se at de ikke hadde mange farger når de lagde vasen for det er kun sort og brun lignende farger som er blitt brukt. Det er ikke noe froske eller fugleperspektiv som har blitt brukt heller.
Om bilde kan brukes som beretning er et klart «ja». Til hvilken grad er noe helt anna. Vi kan se at vasen beskriver en slåsskamp, eller et slag, sannsynligvis mellom to bystater. Ser vi på hæren finner vi ut hvordan kampformasjonene var. hvordan de organiserte seg hæren. Når vi ser på alt dette, må vi passe på og tenke. Har pottemakeren hatt sannheten som det sentrale eller har personen brukt den kunstneriske friheten sin, og stilt opp og organisert hæren. Dette gjelder også hvordan rustningen, skjoldene og om de spilte en slags fløyte mitt i eller foran.
http://hsc.csu.edu.au/ancient_history/historical_periods/greece/greek_world/Hoplit1.gif
Se også bok s.449 – bilde som kilde
1. Bildets opphavssituasjon
Bilde vi får se er av en gammel vase. Vi regner ut fra forskning at vasen er fra det 6.århundret. Vi vet ikke hvem som har tatt bildet, eller hvem som har laget vasen. Det er laga et motiv på vasen, dette motivet er en historisk hendelse. Hendelsen beskriver et militært gruppe som utretter et slag eller har en militærøvelse.
2. Bildets denotative innhold
Vi ser en her med hoplitter, spartanske soldater som sannsynligvis marsjerte til kamp. Vi ser da alle disse hoplittene med skjold som dekker fra halsen eller skuldrene og ned til knærne. Skjoldene er rikelig dekorert med mønstre og hovedbilde på skjoldene er av dyr. Disse dyrene og symbolene forteller oss hvor de forskjellige krigerne hørte til. De har også lange spyd som gjorde at det ble vanskelig for andre å trenge innpå. Blant disse antatte soldatene går en mann som spiller på en spellegjeld fløyte. Uten om skjoldene finner jeg ikke noe mer kunnskap om gruppen.
3. Bildets konnotative innhold
Jeg vet ikke om de prøver å få frem noen spisegjelde følelser, men det kan være en måte de viser frem nasjonalfølelsen sin. Det vi kan se klart og tydelig er at en hær er klar til kamp og går ut i krig med fløytespill og glede. Vesen er ikke bare en vanlig vase som bare ble brukt som en pyntegjenstand. Den forteller en historie, om en hær som skal i kamp eller ut på jakt. Vi kan se at de ikke hadde mange farger når de lagde vasen for det er kun sort og brun lignende farger som er blitt brukt. Det er ikke noe froske eller fugleperspektiv som har blitt brukt heller.
Om bilde kan brukes som beretning er et klart «ja». Til hvilken grad er noe helt anna. Vi kan se at vasen beskriver en slåsskamp, eller et slag, sannsynligvis mellom to bystater. Ser vi på hæren finner vi ut hvordan kampformasjonene var. hvordan de organiserte seg hæren. Når vi ser på alt dette, må vi passe på og tenke. Har pottemakeren hatt sannheten som det sentrale eller har personen brukt den kunstneriske friheten sin, og stilt opp og organisert hæren. Dette gjelder også hvordan rustningen, skjoldene og om de spilte en slags fløyte mitt i eller foran.
Abonner på:
Innlegg (Atom)